Januar 1974 mottok korpset brev fra Stavanger Kommune om Tasta skolekorps ville være vertskap for et engelsk skolekorps i tiden 20.6.-26.6.74. Saken ble tatt opp i styret, og vi øynet da en returreise til England muligens neste år (altså sommeren 1975 da korpset hadde 25-årsjubileum).

Korrespondansen begynte. Hva ønsket korpset, og hvor mange medlemmer? Her var flere ting som måtte diskuteres før en kunne ta den endelige avgjørelse.

Korpset Cressex School Band som besto av 13 jenter og 25 gutter, kom fra High Wycombe. De ønsket å bli innkvartert privat, og styret ba da meg om å sende skriv hjem til foreldrene til våre musikanter om de kunne tenke seg å ta imot 1-2 musikanter eller reiseleder under deres opphold i Stavanger. De fleste foreldre var positive, og vi hadde da et møte hvor styret forsøkte å svare best mulig på ting foreldrene kunne være i tvil om. Tilslutt så det ut til å være i orden, men der er jo alltid noe «for og men». I mellomtiden hadde korpset forsøkt å få inn penger både på loppemarked og flaskeinnsamlinger.

Det koster ikke lite enten en skal reise eller ha korps på besøk – så her ble søkt om kommunal støtte, og så mødreklubben er jo de som alltid trer støttende til.
Så kom dagen 20.6.74. Korpset kom med båt til Kristiansand, og med buss til Stavanger. Avtalen var at vi skulle møte dem på jernbanestasjonen, for så å kjøre til Tastaveden skole hvor våre musikanter sammen med foreldre skulle møte dem.

Det var en stor forsamling med sikkert mange tanker. «Hvordan er hun/han som vi skal ha?» Men motet og fordelingen gikk bra, og alle så ut til å være fornøyd da vi etter en tid drog hver til vårt.
Fredagen skulle vi ha omvisning med buss i Stavanger og omegn, og om kvelden skulle vi samles i gymnastikksalen på Tastaveden skole til konsert av begge korps og ellers «kos» slik at en kunne bli bedre kjent med hverandre. Kvelden var meget vellykket.
Lørdag skulle det engelske korpset spille på Torget.
Torget i Stavanger er jo en opplevelse en sommerdag, og en masse mennesker søker dit, så tilhørerskaren var stor, og korpset høstet stor applaus.
Etterpå var det omvisning i «Domkirken». Alle engelskmenn er jo svært interessert i gamle slott og kirker, så lederne ga inntrykk av at det var en stor opplevelse, og studerte kirken meget inngående. Etter omvisningen var det hjem til sine respektive familier – for så å møtes igjen på Tastaveden om kvelden. Vi skulle feire St. Hans med bål, lek og kos. Korpset vårt stod for pølse- og brussalg, og det gikk unna.

Vi hadde jo på forhånd gjort et lite overslag hvor meget vi ville få solgt, men det gikk over all forventning. Køen var stor utenfor boden (campingvognen) som vi hadde fått låne for anledningen. Pølsene gikk unna, og vi var glad for hver klingende mynt som gikk i kassen.
Bålet ble tent, og det var jo ikke bare korpset som var tilstede, for det er jo en tradisjon at befolkningen på «Veden» feirer St. Hans med bål sammen. Når bålet var utbrent, gikk hver til sitt med sine familier, for vi skulle jo avgårde på langtur neste dag.

Søndagen hadde vi planlagt tur til Månefossen, Gloppedalen og Gilja. Foreldre med biler møttes i skolegården, og bilene blev fylt med musikanter.
Dessverre blev det ingen Månefoss-tur da bøndene i mellomtiden nektet gjennomgang på deres private områder for all ferdsel. Vi hadde et annet opplegg som gjorde stor lykke i det nydelige været, og det var tur til Brusand.

Værgudene var med oss, … vi hadde niste med og musikantene frydet seg. Noen badet eller vasset, noen sparket fotball, mens andre solte seg og bare nød tilværelsen. Men allting ‘tar’ en ende. Vi skulle jo også til Giljastølene hvor vi skulle ha lunch, ellers kunne nok noen hver tenke seg et lengre opphold på badestranden.
Stedet High Wycombe er en innenlandsby som ligger omtrent midt mellom London og Bristol, så sjøen og sanden var jo ikke noen dagligdags opplevelse for våre engelske venner, så de frydet seg. Men avgårde måtte vi, og det var en lang kortesje med biler som drog avgårde fra Brusand til Gilja.
Værgudene var med oss, og turen til Gilja skulle gå gjennom den «ville» Gloppedalen som er litt av en attraksjon, og av stor interesse for våre utenlandske gjester. Alle var imponert over vårt mektige landskap.
Vel fremme på Gilja inntok vi et godt måltid på restauranten, og etter en liten tur rundt for å se oss om startet vi på hjemturen.
Turen hjemover gikk bra, og hver drog til sitt og alle var enig om at det hadde vært en fin dag, med mange inntrykk.
Mandag var hviledag, og da kunne hver gjøre hva de ville.
Så kom tirsdagen, og vi hadde virkelig gått inn for at våre gjester skulle få med gode minner fra Norge. Denne dagen skulle vi til Utstein Kloster. Været var fortsatt med oss, og båtturen var vel- lykket. Vel fremme ble vi vist gjennom klosteret fra ende til ende. Noen var mer interessert enn andre. Men så var det å kose seg med medbrakt niste i det nydelige været. Etter endt måltid ble det sparket fotball, og noen gikk tur, mens andre bare slappet av. Tiden gikk bare så altfor fort før vi måtte tenke på tilbaketuren. Nå hadde vårt utenlandske korps fått være med på badestrand – ville fjellet, samt båttur – så hva mer kunne en ønske seg.
Neste dag skulle de dra tilbake, og avskjeden var på ny i skolegården. Hele korpset var møtt opp, og det var nok noen tårer som rant, og avskjedsklemmene florerte, og alle mente ‘turen’ hadde vært meget vellykket. Så drog de igjen avgårde til Kristiansand med ønske om å se Tasta skolekorps til High Wycombe neste år.

Neste år ble det gjenvisitt til High Wycombe. Her er troppene samlet foran en av de berømte attraksjonene. Vi bodde som grever og ble tiljublet som konger. En hel uke til ende!