For folk flest – som ikke er endel av «korps- menigheten» – er korpset noe en hører ved enkelte arrangementer i bydelen – sånn dann og vann og selvfølgelig på 17. mai. Men det syder av aktivitet i et korps gjennom hele året. «Allti’ e’ de någe» – ikke i den Dag Schreinerske betydning – «någe så ikkje e’ så bra», men aktiviteter som er med på å gjøre korpset til et levende miljø.
Som i jubileumsåret 2000. Allerede første nyttårsdag var vi i gang. Før en har fått vasket kopper og kar etter nyttårsfeiringen, møter mer eller mindre uthvilte foreldre og musikanter opp hos Ica-Middelthon til vare-opptelling. Klingende mynt i kassen og gode kunnskaper om hvor i hyllene Cornflakes og spansk pepper i sukkerlake står. Og så, før januar er omme er det loppemarked på Tasta skole. Utrolig hva som kan omsettes til penger! Loppemarked er stedet hvor du kjøper det naboen kastet, gir deg mulighet for å få ryddet kjeller og loft, for å gjøre en god handel og få en kopp kaffe og noe nybakt fra vår alltid like ivrige kafeteria-komite.

I år ble korpset beæret med å representere Stavanger i Houston under «Stavanger Days in Texas», en tur som er behørig omtalt annet sted i dette jubileumsheftet. Men helt gratis kom det ikke. Noen foreldre dro i gang et tulipansalg i forbindelse med mors-dagen, for å spe på den egenandelen deltakerne måtte betale, og skulle det i tillegg bli noen jubileumstur til Praha, måtte ytterligere midler fremskaffes. Det var vår, og Tastaboere trengte næring til hagene sine. Sekker med gjødsel ble båret rundt på dørene. Salget gikk strykende, så en kan trygt si at tulipaner og hønseskitt har i år brakt korpset ut i verden.

Men ikke bare foreldrene har nok å henge fingrene i på våren. Kretsmesterskapet ble arrangert 25. mars med hederlig innsats fra dirigent og musikanter, og etter at Houston-turen var over, begynte øvelsene frem til det som for mange er korpsdagen med stor D – 17.mai.
Uniformsskifte er en årviss foreteelse. Musikantene vokser og å marsjere rundt på 17. mai med buksa på halv stang er ikke noe særlig. Ivrige mødre har i mange år stått for vedlikehold og utdeling av både konsert- og marsjuniformer. Etter mange års bruk og bukselengder som har blitt lagt opp og ned flerfoldige ganger, sier det seg selv at slitasjen begynner å merkes. En oppgradering av uniformene er under planlegging.

De av oss som har vært så heldige å få følge korpset en 17. mai, har fått et minne for livet. Fra tidlig morgen med spilling rundt i bydelen, frokost på skolen, busstur til byen, stor stemning mens vi venter på marsjordre på Torjå, «Sjynt å kjøra buss», «Bærtur te Jørpeland», «Hytta på Bersagel» og «Alle fugler» gjennom barnetog og folketog. Det må oppleves! Men at musikantene er trøtte når det lir mot kveld, skjønner vi godt. At de slenger seg ned i godstolen hjemme og ikke engang orker ta av skoene, må de få lov til. De har utført en kjempejobb.

I den forbindelse går jo tankene til korpset i «gamle dager», hvor de marsjerte fra Tasta skole til byen for å gå i barnetoget, for så å marsjere hjem igjen – beundringsverdig! I år hadde korpset forresten vært i Madlaleiren og fått marsjtrening under ledelse av et par offiserer, så ingen måtte komme her og klage på dårlig opptreden.
Og før det ble sommer og tur til Praha og Berlin var det malingsdugnad for Stavanger kommune.
En sommer er over- og korpset starter på ny frisk. Sjelden har vi vært så mange som i år. Aspiranter som nå har øvd i to år blir tatt med i hovedkorpset. Sitter forventningsfulle og litt forvirret på tildelt plass og skal nå for alvor bidra til den musikalske kvalitet i Tasta. For å riste store og små sammen til et lag drar hele gjengen på seminar til Vigrestad ungdomsskule, hvor øvelser, svømming, innefotball og lite søvn på harde klasseromsgulv står på programmet. Men pytt!, «me’ reise ikkje te Vigrestad for å såva – det kan me gjørr hjemma». Fem ganger i året får musikanter og foresatte en trimtur i nabolaget. Bydelsavisen «På Tastavis» skal deles ut. Grei jobb som gir en fast inntekt til korpskassen.

Tasta og Tastaveden skoler blir flittig benyttet av idrettslag, turn og kveldskurs av ymse slag. I den forbindelse må det være en tilsyns-vakt, og den jobben har skolekorpset skjøttet på beste måte de seneste år. Også dette gir et stødig bidrag til økonomien. En kjapp runde i nabolaget for å samle inn tomflasker en kveld i september ga god uttelling i kroner og ører. Korpset har en god støttespiller i Allert Middelthon som driver ICA Middelthon. Det er ikke alle butikker i nærmiljøet som har kapasitet til å ta i mot tusenvis av tomflasker en kveldstund. Også må vi for all del ikke glemme de mange konserter og spilleoppdrag musikantene har i løpet av et år. Spesielt de litt «store» konsertene sammen med andre korps er stas, men også huskonserter for foreldre og foresatte er gøy. Høstkonsert med Stavanger Kommunekorps og Sola Brass i Bydelshuset sto på programmet i slutten av september.

Og, selvfølgelig er høstbasaren en av de virkelige tradisjonsrike arrangementer som også i år ble gjennomført med samme stil og innsatsvilje som alltid.

Selv om spilling i Tasta kirke julaften og på Tasta Sykehjem andre juledag er de siste samlingene før vi går over i et nytt år, er det årsfesten i november som på mange måter markerer overgang til et nytt korpsår. Da opptas nye aspiranter som medlemmer i korpset, og et nytt styre overtar stafettpinnen. I og med at vi i år runder de halvt hundre, vil nok årsfesten bli litt spesiell. Nåværende og tidligere medlemmer skal trommes sammen til stor fest den 11. november, og jubileumskonsert 12. november.