Tidlig om morgenen onsdag 21. juni møttes mange reiseklare musikanter og reiseledere på Tasta skole for å dra til Praha på 50-års jubileumstur. Trøtte, litt glassaktig i blikket, men veldig forventningsfulle: Endelig!

Bussen ble lastet med bagasje og instrumenter. Akkurat det å laste og losse bussen ble vi svært dyktige til i løpet av de ni dagene turen varte. Noen av musikantene skulle for første gang reise på langtur uten mor eller far. Med ansvarsfulle reiseledere virket alle sammen likevel trygge, men spente. Den første «kule» opplevelsen var utvilsomt båtturen Kristiansand – Hirtshals. Ombord på båten fikk musikantene anledning til å handle snop, diverse «nyttige» ting, samt å spille på «enarmede banditter».

Da vi ankom vandrerhjemmet i Tønder ved 12-tiden, var det godt å legge seg for natten etter en lang dag. På en korpstur er det en ting alle skjønner ganske fort – søvn blir det ikke for mye av.

Neste dag møtte vi Svein fra Sabra-Tours utenfor Berlin. Han var vår reiseleder resten av turen. Som formann i den «eksklusive» RFK-foreningen gav han oss sjansen til å bli medlemmer dersom vi bestod en del tester i løpet av turen. Dette klarte korpset. Medlemsbevis og premie fikk vi den siste dagen Svein var sammen med oss.

Det var spennende å passere grensen til Tsjekkia. Lang kø og tollere som hadde god tid møtte oss ved grenseovergangen. Sent om kvelden ankom vi hotell Prahmen utenfor Praha og kunne hoppe til sengs. (Skjønt hoppe var vel ikke å anbefale i disse sengene!!)

Den første dagen i Praha gikk med til sightseeing. Marie, vår norsktalende tsjekkiske guide, tok oss med på byvandring.

Praha har trange smug, mektige statuer og den mest romantiske broen du kan tenke deg. Her finnes 900 år gammel arkitektur og en gamleby som vi falt pladask for. Praha er rett og slett en av verdens vakreste byer, og blir også kalt «De hundre spirenes by».

Vår første konsert ble avholdt på Vaclav Havel plassen (heretter kalt Tastaplassen). Vi var ganske spente. Det kom mange tilhørere etter hvert, og spillingen gikk fint. Morten er utrolig flink til å få med seg musikantene når det gjelder. God hjelp fra enkelte foreldre og reiseledere som impulsivt dannet en egen rytmeseksjon må også få en del av æren for det gode resultatet!

Neste dag stod badetur i et flott badeanlegg i Praha på programmet. Etter en del regn på formiddagen tittet solen så mye frem at konserten i slottsparken senere på dagen ble en fin opplevelse. I utrolig flotte omgivelser og med ganske mange tilhørere gjennomførte vi vår andre konsert i Praha. Da konserten var slutt, fikk vi en voldsom regnbyge som gjorde at vi måtte søke ly før vi kunne pakke alt utstyret sammen. Om kvelden dro alle sammen til byen med metroen. Å kjøre metro gav visst enkelte av oss assosiasjoner til tidligere opplevelser og spørsmålet som kom fra en av musikantene var: «Kor e loopen?»

Søndag stod besøk i Theresienstadt, en konsentrasjonsleir fra 2. verdenskrig, på programmet. Dette er en av de «lettere» leirene, men vi fikk allikevel mange sterke inntrykk. Det var ikke mange ord som ble sagt da vi fulgte guiden og fikk fortalt hva som hadde skjedd her i en forholdsvis nær fortid. Det er vanskelig for oss alle å forstå slike grusomheter. Allikevel er vi glad for at det ble tid til en slik tur. Det ga oss noe å tenke på og fikk oss brått til å lengte hjem, og å sette enda mer pris på det vi har. Det var en stor motvekt til ungdommenes gameboy-spill om liv og død!

Mandag morgen gikk turen til Liberec, hvor vi holdt vår tredje og siste konsert. Også her i flotte historiske omgivelser, på rådhusplassen i byen. For å komme til gjennom snirklete gater og smug måtte vi ha politieskorte. Vi følte oss virkelig som noen celebriteter! Tilstede på konserten var det en god del tilskuere, samt flere pressefoto- grafer.

De to siste dagene av turen bestod for det meste av inn- og utsjekking av hotell, samt nokså lange bussetapper. Musikantene klagde aldri, det var utrolig god stemning undervegs. Tiden brukte vi til å synge, fortelle vitser og å se filmer. Dessuten hendte det jo at det var interessante ting å se på utenfor bussvinduet, selv om vi for det meste suste av gårde på motorveger. Verdt å nevne her er Berlinmuren og Brandenburger Tor.

Et annet tiltak for å bruke tiden til noe meningsfullt på bussen, var at det ble utlyst konkurranse om å lage den beste sangen fra turen. I Ålborg fremførte gruppene sine verk mens dommerne fulgte nøye med og noterte flittig. Konkurransen var knivskarp, men dommerne kom til slutt frem til at en versjon av «Postman Pat»- sangen måtte gå av med seieren.

De fleste var nok ganske slitne og litt glade for å komme hjem. Det er jo egentlig slik vi vil at det skal være – borte bra, men hjemme best. Å reise på tur med Tasta skolekorps er kjempetrivelig. Det er bare å glede seg til neste gang. HØRTE JEG WIEN I 2002….