Veteranene forteller:

Vi har samlet 4 veteraner som begynte i Tasta skules guttemusikkorps i 1950.
Det er Odd Espedal, Arne Johannessen, Jakob Hodnefjeld og Leif Mæhlqvist. Alle går i sitt 85. år, men har mange minner fra en viktig periode i livet.

«Hvordan gikk det til at dere begynte i korps?»

Det var enkel rekruttering til korpset den gangen: Læreren vår, Kjell Søreide, kom inn i klasserommet og spurte: «E der någen her som vil spela i korps?»
Mange ivrige gutte-never gikk i været, og det var begynnelsen til Tasta skules guttemusikkorps!

Instrumenter fantes ikke, men med stort pågangsmot samlet Søreide guttene til noteopplæring den første høsten, – med blyanter og egenproduserte noteark.
Noen få instrumenter kom våren 1951, og Leif forteller om den første gangen han fikk med seg instrumentet hjem. Instrumentet lå i en pappeske, og foreldrene satt spente og så på mens han pakket opp althornet.
«Spill noe,« sa de. Han løftet instrumentet og blåste, men det kom bare uartikulerte lyder fra messingen. De hadde jo aldri øvd på ordentlig instrument før! Men etter en tid kom det musikk ut av althornet.

Veteranene skryter av lærer Søreide:
Vi var heldige som fikk Kjell Søreide som lærer! Vi var den første klassen han hadde på Tasta skule. Han var veldig allsidig: Han spilte fotball og gikk på skøyter. Han var sløydlærer, og vi husker at han lot oss få lage bandy-køller på sløyden.

«Hadde dere kontakt med andre korps?«

Tasta hørte på den tiden til Hetland kommune som allerede hadde flere guttekorps, blant andre Kampen, Kvalaberg og Tjensvoll.
En gang midt på 50-tallet møttes alle Hetlands-korpsene på Saxamarka. Etter en del spilling, ble det arrangert fotball-cup, og Kvalaberg og Tasta kom til finalen. Kvalaberg var nok det beste fotball-laget, men så ble det bestemt at dirigentene skulle stå i mål. Tasta var nå så heldige at Søreid´en hadde vært borti fotball før. Han hadde spilt fotball på Stord, men dirigenten på Kvalaberg kunne ingenting. Søreide reddet det ene skuddet etter det andre, – og Tasta vant! «Me vant til slutt, – på dirigenten!»

Arne forteller en annen morsom historie:
Ove Hetland spilte i Tasta, mens broren hans, Jostein, gikk på Kampen skole og spilte derfor i Kampen skolekorps. I Kampen hadde de «Gammel jegermarsj» på repertoaret, men Tasta hadde ikke notene til denne marsjen.
Jostein tok da en runde til musikantene i Kampen og skrev av notene for hvert enkelt instrument, slik at Tasta også kunne spille denne marsjen.
Det ble et voldsomt oppstyr av dette!
Hvordan det gikk? Nei, det husket ikke veteranene noe om.

Veteranene har gode minner fra lands- og kretsstevner på 50-tallet: i Egersund, i Skien og i Trondheim. Et særlig sterkt minne knytter seg til landsstevnet i Trondheim i 1958. Flere hundre musikanter var samlet på Lerkendal stadion og spilte sammen nasjonalsangen «Ja, vi elsker».
Det var et magisk øyeblikk!

Siden Tasta skule hørte til landkommunen Hetland, hadde elevene nynorsk som hovedmål. Korpset het på denne tiden «Tasta skules guttemusikkorps». Ordet «skule» stod også både på skolens fane og på guttemusikkorpsets fane. Derfor hendte det at når Tasta skules guttemusikkorps kom marsjerende innover mot byen på 17. mai, og møtte Kampen skolekorps i Tanke Svilandsgt., at det var noen som ropte: «Nå komme bøndene! Nå komme bøndene!»

Var det stas å spille i korps i 1950-årene?

Ja! Korpset ble startet i en tid da nasjonalfølelsen var sterk. Vi var hele bygdas stolthet, vi følte at vi ble verdsatt.
Hadde du visst hvor stolte vi var første gangen vi spilte i byen!
Visst spilte vi falskt, men det gjorde ingenting, og fra tilskuerne kunne vi høre:
«Å, så fine de e´! For någen flotte uniformer!»

De fire veteranene rundt kaffebordet er enige om at tiden i Tasta skules guttemusikkorps var en viktig og fin tid. De lærte å spille et instrument, de fikk være med på turer som på den tiden ikke var så vanlig, og de opplevde et sterkt fellesskap. Og de sitter igjen med mange gode minner.