Korpset seilte inn i 90-åra på en medgangsbølge preget av musikalsk kvalitet, et stort og godt støtteapparat og en bunnsolid økonomi. Det var full fart i alle ledd, med store aspirantkull, juniorkorps, hovedkorps, Mødreklubb og hovedstyre. Hovedkorpset ble Norgesmestre, juniorkorpset markerte seg sterkt i de konkurransene de deltok i og foreldrene var ikke langt unna et NM i dugnadsarbeid, vil nok enkelte hevde. Hvem husker ikke mødreklubbens høstbasarer og mannekengoppvisninger? Hvert år kunne de overføre nær 100.000 kroner til hovedstyret.
Og junikveldene ble lange og varme for foreldre som nede i underetasjen på Tastaveden skole laget alfabetregistre i telefonkataloger. Bortimot 200.000 kroner kunne denne årlige dugnadsinnsats innbringe. Et solid økonomisk fundament ble lagt, noe som har kommet godt med da «magre» tider satte inn.
Fra midten av tiåret begynte Tasta å merke en nedgang i rekrutteringen. Hva det skyldtes var man usikre på, men blant de unge var det plutselig litt «kjipt» å gå i korps. Visse rykter «på bygda» om at det var forferdelig travelt å ha unger i korpset bidro nok også i gal retning. Det var imidlertid ikke et spesielt Tasta-fenomen, men en bølgedal korpsbevegelsen over hele landet var inne i. Sviktende medlemsgrunnlag ble etterhvert så merkbart at endel dramatiske håndgrep måtte til. Juniorkorps og seniorkorps ble rett og slett for tynt besatt, og eneste løsning var å slå disse sammen til et hovedkorps. Dette har fungert godt frem til i år. De siste årene har igjen aspirantkullene vært så store at Morten har en solid gjeng å svinge taktstokken over. Ja, faktisk er hovedkorpset nå så stort at tanken på å etablere et eget juniorkorps igjen diskuteres.
Med sviktende rekruttering ble det naturlig nok også færre foreldre/foresatte til å ta seg av styre og stell. Et dramatisk utslag av dette var at Mødreklubben måtte legges ned. Nåja, helt ut av bildet er de ikke. En hard kjerne er igjen og har ansvar for kafeteriadrift og den årlige høstbasaren. Det sier seg selv at i denne situasjonen var det svært vanskelig å få noen til å påta seg verv i styre og stell. Noen få ivrige sjeler greide å holde det gående på sparebluss, men i 1997 var situasjonen så kritisk at en så seg nødt til å sende ut et nødrop til foreldrene om at dersom en ny organisasjon rundt korpset ikke ble etablert, kunne det gå ut over miljøet og den musikalske kvaliteten i korpset.
Oppfordringen ble tatt på alvor, og i jubileumsåret har korpset igjen et svært oppegående hovedstyre og støtteapparat med ivrige foreldre som stiller opp i mange sammenhenger.
Resultatene i perioden tilsier at den musikalske kvaliteten har vært jevnt god gjennom hele dette tiåret. Dette kan dokumenteres gjennom utdrag fra dommerkommentarer fra konkurransene:
1995 NM: «Dette er et svært godt korps som har sin styrke først og fremst i en god grovmessing og en fin evne og vilje til frase- ring.»
1998 NM: «Flott fremført! Musikalsk bevisst, gjennomarbeidet og spennende å høre på! Gratulerer.»
Korpset har hele tiden vært seg bevisst at det er viktig å ha et godt forhold til egen bydel. Dette er blitt vist ved at korpset har stilt opp ved anledninger der Tasta bydel har hatt arrangementer, såsom Tastadagen, Rennebilløpet, TV-innsamlinger og spilling i Tasta kirke ved høytider. Bydelsutvalget på sin side har vist at de setter pris på korpset i form av tildelte midler.
Frem til 1998 hadde korpset sine faste øvingslokaler i «bomberommet» på Tastaveden skole. Da skolen skulle pusses opp høsten 1998, ble det foretatt en flytting ut til Tasta skole for en periode og deretter til nåværende tilholdssted på Byfjord. Der har vi fått permanente lokaler til disposisjon både til øving, instrumentlager og kontor/oppholdsrom. Vi vil rette en spesiell takk til rektor Kjersti Schibevaag på Byfjord for hennes entusiasme og velvilje. Ideer til finansiering av et så stort korps har vært mange og fantasifulle, det kan nevnes mannekengoppvisninger, katalogdugnader, loppemarked, Tastamarken, malingsdugnader, basarer, kakeutlodninger, flaskeinnsamlinger, osv osv. Alt sammen viktige bidrag til driften, men umulig å gjennomføre uten en stor innsats fra foreldre og musikanter.
Tasta skolekorps går inn i det nye årtusen med de beste forutsetninger for et langt og godt «liv». Vi har en dyktig dirigent, et støtteapparat som fungerer bra, ivrige foreldre/foresatte som ikke er redde for å ta et tak og et mylder av små og store musikanter.
Dette lover godt!