Jubileum er tid for tilbakeblikk, men også for å se framover:

• Har vi skolekorps også om 40 år, i år 2030?
• Det er umulig å si, men jeg håper og tror det. Skolekorpsene over hele landet, både små og store, vil alltid være viktige for musikklivet i Norge, sier kulturminister Eleonore Bjartveit i forbindelse med Tasta-jubileet.
• Hvilken betydning har skole- korpsene i det kulturelle bildet?
  Skolekorpsene har stor betydning ved at de vekker interessen for musikk og gjør det mulig å delta aktivt. For mange blir nettopp skolekorpset det første møtet med musikken. For musikkopplæringen gjør korpsene en verdifull innsats, også for rekrutteringen senere. Dessuten er det jo en flott fritidsbeskjeftigelse i et aktivt miljø. Her må hver og en bidra, og ikke være passiv tilskuer. Ofte trekkes også hele familien inn i dette fellesskapet. Det er positivt, sier statsråd Bjartveit.

Dette skolekorps-fellesskapet består i Norge i dag av 56.000 musikanter fordelt på 1400 skolekorps, opplyser generalsekretæren i Norges Musikkorps Forbund, Jan Reitehaug.
«Musikk-generalen» synes det er vanskelig å svare på om det finnes skole-korps også om 40 år.

Klarer vi i korpsbevegelsen å komme på offensiven med støtte i lokal-samfunnet, er det håp for framtiden. Vi har tradisjoner å bygge på, men må samtidig tilpasse oss en ny tids krav og utfordringer, sier Reitehaug som styrer forbundet fra lokaler i det tidligere Georgernes Verft ved sjøkanten i Bergen sentrum.
Den enkelte musikant må stå i sentrum, og korpsene må tilby trivsel ved siden av de rent musikalske utfordringene, framholder Reitehaug.

I skolekorpsene lærer den enkelte å tilpasse seg et sosialt og musikalsk fellesskap. Musikken gir opplevelser som er god ballast å ta med for barn og unge, sier Reitehaug.
Tasta skolekorps’ innsats i konkurranser har ikke gått upåaktet hen, heller ikke i forbundskontorene i Bergen. Reitehaug tror at konkurranser har framtiden for seg, men han tror ikke at konkurranser passer for alle korps.

Hvis vi skal ha en bred korpsbevegelse, må vi legge like stor vekt på trivsel og opplæring som på konkurranser. Brukt fornuftig, kan konkurranser virke aktiviserende og kvalitetsfremmende, men konkurranser skaper også tapere, framholder Reitehaug.
Kulturens betydning for personlig vekst og utvikling er det bred politisk enighet om: «Kulturell aktivitet bidrar til å forme barnas og de unges identitet og til å gi oppveksten et rikere innhold. I en tid med stor mobilitet og med endringer i familiemønstrene og befolkningsstrukturen, er det viktig at barn og unge opplever at de hører til i en tradisjon og i et fellesskap», heter det i Regjeringens langtids-program for 1990-1993.

Men gratis er det ikke. Øvelse – og atter øvelse, praktisk arbeid og kamp for kronene er korpsets hverdag. Men den musikalske dimensjon sprenger en kile av fest inn i det traurige slit:
Musikk har blitt beskrevet som englenes tale, og Søren Kierkegaard slo fast at «Hvor solen ikke når hen, dit når tonene».