Spredte glimt fra førti års korpsdrift.
Av Tor E.Magnusen

I en krønike over korpsets virksomhet gjennom 40 år, kommer en ikke utenom det faktum at enkeltpersoner i større eller mindre grad har satt sitt preg både på korpset og omgivelsene. Ofte er disse enkeltpersoner identiske med de til enhver tid sittende formenn, for det har vel alltid vært slik at formannen til dels blir identifisert med korpset.
For å skape en liten ramme omkring disse personer, har vi med utgangspunkt i kildemateriale som gamle protokoller og lignende, prøvd å få med noen små glimt fra aktiviteten gjennom årene. Slike betraktninger vil naturligvis variere både i forhold til hva som er tilgjengelig av opplysninger, samt til en viss grad i forhold til hvor lenge den enkelte satt i styret.
Da korpset ble stiftet i 1950, var det Foreldrelaget ved Tasta Skole som fungerte som et slags styre. Naturlig nok ble Kjell Søreide en sentral person her, men den første egentlige formann var Per Hole som satt fra 1952 til 1956.

Foreldrelaget som startet korpset
Hamilton Aspelund
Borghild Johannson
Nils Østerhus
Tora Høye
Helmik Valen
Arne Jakobsen
Rasmus Knutsen
Lie Kristian Baardsen
Lidveig Eide
Kjell Søreide

Fra de tidligste protokoller har vi sakset noen glimt fra virksomheten.
På et møte i Foreldrelaget tidlig i 1952, ble spørsmålet om man skulle anskaffe uniformer drøftet.
Etter en liten diskusjon ble følgende, enkle vedtak fattet: «Økonomien tillater ikke noen flotte drakter på det nåværende tidspunkt.» Slik var det den gang!
Senere samme år ble det avholdt en liten tilstelning for store og små på Tasta Skole, hvor det i tillegg til annen underholdning også ble vist film.
Vi har merket oss følgende fra referatet: «Filmen om pinnsvinet var nok morsom, men enda gildere var det da korpset satte i gang med sine friske marsjer. Per Jakobsen spilte mandolin.» Topp underholdning med andre ord.
Teknologien måtte nok og ha vært på full fart inn i virksomheten. På et møte i begynnelsen av 1953 ble det nemlig i kaffepausen demonstrert hvordan den enkeltes stemme tok seg ut på lydbånd. Det var nok litt av en overraskelse.
I 1954 ante man de spede konturer av nyfeminismen.
I slutten av mars måned ble det tatt opp spørsmål om ikke jentene på skolen kunne få en plass i korpset.

Dette ville imidlertid ikke Søreide uten videre gå med på, så hans avgjørende svar var at dette ikke var aktuelt nå. Ingen tvil hvor grensen gikk, og det skulle enda bli mange år til jentene ble tatt opp i korpset.
I Trygve Mjølsnes’ formannsperiode i 1956/57 ble det ved en anledning holdt et foredrag ved daværende biskop Marthinussen. Temaet for foredraget var som det seg hør og bør på den tiden, ungdomsproblemer. I følge referatet hevdet biskopen med stort alvor at «Rock and Roll» ungdommens oppførsel var det noe uhyggelig ved.
Gad vite om Tasta-bygda var belemret med slike problemer på lørdagskveldene. Kanskje litt på siden av korpset, men dog som et tegn i tiden fyller vi på med en liten kommentar fra et større foreldremøte. Der het at «lærerne godt kunne ha rett til å gi en ørefik i det rette øyeblikk!» De fleste som har gått på skole i femtiårene kjenner nok til dette.
Aktiviteten utover i slutten av tiåret holdt seg på et rolig og etter det vi kan skjønne, behagelig nivå, uten de store hendelser.

I denne perioden ble det etter det vi kan se foretatt endel reiser til diverse stevner.
Vi merker oss at det i 1957 ble grundig vurdert om en tur til Trondheim skulle foretas med tog til den nette pris av kr 70 tur/retur, eller med buss til hele kr 90. Dette viste seg å være så viktig at man besluttet å sende ut en skrivelse til foreldrene for å få deres syn på saken. Foreldrenes flertall gikk inn for busstransport, men allerede her viste styret en klar holdning.
Beslutningen ble nemlig at man likevel skulle reise med tog, for som det het: «Da dette sikkert var til beste både for guttene og lederne, og ikke minst for foreldrene!» Som vanlig i Tasta Skolekorps, meget klar tale fra styret. Forøvrig viser møtereferatet at korpset hadde skaffet seg nye notestativer.
Den nevnte tur skulle avvikles året etter, og utover våren 1958 ble det lagt mange og viktige planer. Dessverre steg prisen endel, og på et tidspunkt kunne man konstatere at billettene hadde steget med kr 3 pr. person. Så må man heller ikke glemme at det på denne tiden kostet ca. kr 2 pr. natt å overnatte på vandrerhjem i Sverige.

I slutten av Sigurd Hetlands formannsperiode mellom 1957 og 1961, ser vi fra protokollen at dirigentlønnen allerede på den tiden var blitt et hett diskusjonstema. Det kan faktisk se ut som om dirigentens inntekt lå rundt kr 1700 for et år, samtidig som man vurderte å henvende seg til kommunen for å få tilskudd slik at dirigentlønnen kunne heves opp mot nivået i storbyen Stavanger.
Det fremgår fra referater i Karl Brynes formannstid i 1961/64, at korpsets økonomi ikke var særlig solid. Man måtte tydeligvis kjempe for å få penger ut av foreldrelaget.
Ved en anledning i 1961 fikk man et tilskudd på hele 500 kroner. Dette til tross for at formannen ba om mer da kassen var tom. Dette synes forøvrig å være gjennomgangstonen i de tidlige 60 årene.
Små bidrag, men sikkert viktige nok for et spinkelt korpsregnskap.
I årene mellom 1961 og 1964 da Karl Bryne var formann, begynte korpset å ta en form som minner om skolekorps av i dag, minus jentene selvfølgelig. Man hadde spilleoppdrag og reiste på festivaler, og ikke minst var Mødreklubben kommet godt i gang med sitt arbeide.
I perioden fra 1964 til 1965 var Ingolf Baardsen formann. Han var en sentral figur tidlig i korpsets historie, og det er sikkert ikke få kilometer film av korpset han har produsert gjennom tidene.
I Herman Schanches formannstid fra 1965 til -68, må utvilsomt markeringen av korpsets 15-års jubileum den 20. november 1965 ha vært en stor begivenhet.

Festen ble behørig omtalt i avisen, og det fremgår at mange personer innen det lokale korpsmiljø var involvert. Vi ser blant annet at en av musikantene, nemlig Knut Hole, overrakte dirigenten blomster.
Historien gjentok seg i 1990, da den selvsamme Knut Hole var primus motor for det glimrende Gubbekorpset.
Nevnes bør også en aviskommentar etter 17.mai toget i 1966. Det blir sterkt kritisert at man er begynt å bruke tambur-majorer foran korpsene, dette kalles for amerikanisering og juke-box mentalitet. Så kommer poenget: » Et hederlig unntak var Tasta Skolekorps som hadde tre bunadkledde jenter fremfor musikken. De øvrige korpsene får vente til de kommer til Hollywood med sine tåpeligheter.» Tasta foran med heilnorsk feiring!

Leif Håland ble valgt til formann i 1968, og han satt frem til 1972. Ett av høyde- punktene sommeren 1970 må uten tvil ha vært besøket i vennskapsbyen Eskilstuna.
Den 14. november samme år feiret korpset sitt 20-års jubileum, og etter det referatene beskriver må det ha vært en fin fest med mange gode korpsfolk tilstede.
Imidlertid må året 1970 huskes for en annen og mye større begivenhet i Tasta Skolekorps. Dette året begynte nemlig jenter som aktive musikanter i korpset, selv om opptaket ble gjort våren 1971. Dette må ha vært litt av en revolusjon. Imidlertid bærer mange av referatene i tiden etter dette preg av både gammel vane og kanskje delvis gamle holdninger. Ved flere anledninger refereres det nemlig fremdeles til guttene. Det har nok vært en del følelser i sving om den- ne saken.
Revolusjonen var ikke slutt med dette, for i 1972 ble den første kvinnelige styre- formann valgt i Tasta Skolekorps. Dette var Astrid Berg som satt til 1973 da hun ble avløst av nok en kvinne, nemlig Anne Marie Berge som satt til 1974.
Et av høydepunktene i denne perioden må naturlig nok ha vært turen til Skottland sommeren 1973. Etter det vi kan skjønne var turen meget vellykket og nettoprisen for hver deltager var ikke urimelig høy med kr 325.
I forbindelse med turen, ble det invitert til konsert i juni måned for at foreldrene skulle få høre repertoaret. Følgende er sakset fra årsmeldingen: «Det kan bare sies at det faglige var på et høyt nivå, men frammøte av foreldre var på et lavt nivå. Man bør ikke som foreldre unngå å høre så god musikk selv om dagen var en fredag og været var fint.» Klarere kan det ikke sies.
Sommeren 1974 hadde korpset besøk av engelske gjester, nemlig Cressex School Band. Referatene forteller om et vellykket besøk, med tur til Jæren og Gilja.
Av andre begivenheter i 1974 merker vi oss at en herre ved navn Per Jakobsen sluttet som hjelpedirigent. Han ble avløst av en annen, ikke ukjent person ved navn Harald Skarveland.

I begynnelsen av syttiårene ble det foretatt formannsskifte hvert år.
Johan W. Nilsen satt fra 1974 til 1975, og Einar Johnsen fra 1975 til 1976. Fra 1976 til 1977 var Alf Hustoft formann.
I april 1975 feiret korpset 25-årsjubileum i Folkets Hus. Som ved tidligere jubileer foregikk denne feiringen i tradisjonelle former, og med mange høytidelige innslag. Kjell Søreide ble ved denne anledning tildelt medalje fra NMF for hele 37 års virke som aktiv musikant. Kveldens toastmaster var den ikke ukjente Per Jakobsen.

Et annet høydepunkt samme år var en tur til England, med tur til forskjellige byer og gjenbesøk hos Cressex School Band i High Wycombe. Inflasjonen synes å være kommet i gang for nå var nettoprisen pr musikant hele 500 kroner.
Uten tvil ble det i perioden fra begynnelsen til over midten av sytti-tallet lagt et meget viktig og godt grunnlag for korpsets videre drift. Styret og foreldrene arbeidet med mange inntektsbringende aktiviteter, og man kan på mange måter si at malen for dagens korps ble lagt i disse årene.
Den egentlige «revolusjonen» skjedde i august 1977, etter at Kjell Søreide tidligere på året hadde gitt uttrykk for at han ønsket avløsning etter mange års sammenhengende tjeneste.
Til dirigentstillingen kom det kun en søknad, men det var til gjengjeld en herre ved navn Kjell E. Larsen. Som det kan tenkes hadde han sine klare oppfatninger av hvordan korpset skulle drives. I tillegg til å forlange at det ble kjøpt inn nye instrumenter, ville han dele korpset inn i en junior- og en seniorbesetning. Samtidig ble det ansatt egen dirigent for juniorkorpset, nemlig Per Karlson. Denne høsten ble forøvrig Gunnar Nes valgt til formann, og han satt i denne posisjonen frem til 1981.

Historiene rundt etableringen av det «nye» Tasta Skolekorps er mange. Nyanskaffelsen av instrumenter beløp seg til over 3.000 pund, og korpset måtte delvis finansiere dette med låneopptak. Dette var ikke uten videre så lett å akseptere for alle, og det er liten tvil om at det var delte meninger om dette virkelig var veien å gå.
Økonomien i disse årene var noe anstrengt som ventelig kan være etter relativt store anskaffelser, og møtereferatene bærer preg av at man stadig var på utkikk etter nye inntektsbringende aktiviteter. Regnskapet for året 1977/78 viser totale inntekter på kr 33.267, hvilket ga et overskudd på noe over kr 3.000.
Det første virkelig store begivenhet i denne perioden var deltagelsen i NM i Bergen, hvor korpset gikk av med seieren i 1.divisjon. Siden fulgte NM-titlene på rekke og rad, hvilket skulle bekrefte at det var en riktig avgjørelse av styre og dirigent å foreta endringene i 1977.

I 1979 var korpset igjen på tur til England, under dyktig ledelse av reiseleder/sjåfør Svein Bjelland og Endre Brigtsen. Turen gikk til den engelske vestkysten, hvor man deltok i konkurranse for både Junior- og Seniorkorpset. Målbevisst ledelse og øvelse ga gode resultater også ved denne anledning.
I de neste årene gikk korpset fra seier til seier i forskjellige konkurranser, og aktiviteten på foreldresiden var meget høy. For å opprettholde det etterhvert høye nivået som korpset hadde fått, måtte inntektene også økes. Her var det bare å stå på, og det var i løpet av disse årene at mye av grunnlaget for dagens korps ble lagt.
Ambisjonsnivået var høyt, og innsatsen på øvelsene var til tider nokså hard.
Spesielt i periodene før de store konkurransene kunne det gå hardt utover både humør og nerver, og det er ikke få historier som verserer om dirigentens «herjinger». Den dag i dag snakkes det om tårer, hjemsending og «hynsahåver», selv om kanskje det meste er sterkt overdrevet og farget av fantasien til fortellerne. I 1980 kunne korpset feire 30-års jubileum, denne gang i Atlantic Hall. Som ved de tidligere jubileer var også dette arran- gement meget vellykket, med mye musikk, taler og utdeling av gaver.
Ved denne anledning ble Kjell Søreide og O.Thonning Olsen utnevnt til æresmed- lemmer.
På årsmøtet i 1981 ble Reidar Baardsen valgt til formann, og han satt i denne posisjonen frem til 1984. Gjennom første halvdel av 80-årene fortsatte Tasta Skole- korps å markere seg som et av de aller beste brasskorps i landet, og korpset ble i stadig større grad utviklet til å bli et konkurransekorps av dimensjoner. Driften av korpset i disse årene var preget av dette, og mye godt arbeid ble nedlagt. Samtidig må en kunne si at rekrutteringen var god, noe som sikkert kan tilskrives miljøet.
En viktig miljøskapende faktor ble også etablert i 1982 da man for første gang foretok en familietur. Denne sommeren ble det arrangert chartertur med fly til Jugoslavia for over 120 deltagere. Tradisjonen med familieturer har fortsatt med hell utover i 80-årene, og mange Tastafolk ser med glede tilbake på disse turene.
Alt strev og arbeid fra foreldrene begynte etterhvert å vise resultater i det man begynte å se en stor bedring i korpsets økonomi. I løpet av 1982 ble korpset gjeldfritt, og i årene etterpå klarte man å bygge opp til dels store likvide reserver. En medvirkende årsak til dette var uten tvil at man så smått begynte å arbeide med utstansing av register til telefon-katalogene. I de første årene var antallet beskjedent, men etter som man med tid og stunder fikk utviklet ny teknologi for produksjonen, ble ryggraden for korpsets økonomiske suksess for alvor etablert.
Dagens korpsforeldre er stor takk skyldig til den generasjon foreldre som i denne periode av korpsets historie la ned et utrolig arbeid for å sikre fremtiden.
I 1984 gikk korpset på en måte inn i enda en ny fase av «den nye tiden». Kjell E. Larsen sa takk for seg som hoved-dirigent, og inn på banen kom Thor Anundsen som fortsatte NM-merittene med nok en seier i 1985.
Da Marit Bjelland høsten 1984 ble valgt til korpsets tredje kvinnelige formann, hadde «Mor Tasta» hatt lang tjenestetid både i Mødreklubb og hovedstyre. Det er umulig å skrive om Tasta Skolekorps uten å gi personlig ros til henne, og i dag, som æresmedlem, er hun fremdeles en særdeles god støttespiller for korpset. I hennes periode fortsatte korpset sin utvikling, og den økonomiske posisjon ble stadig bedre, samtidig som det gode forhold til musikantene ble opprettholdt. Det går fremdeles gjetord om en episode under en tur med overnatting i Hardanger, hvor en putekrig oppstod. I nattens mulm og mørke ble i kampens hete innholdet i en pute tilhørende en musikant fullstendig spredt utover gangen. Da fru Bjelland intervenerte, var respekten så stor at de «skyldige» musikanter tilbød seg ikke bare å rydde opp etter seg, men også bone gulvene.
De skulle bare visst at Marit holdt på å bryte sammen av latter etterpå.

En kommer ikke utenom en kavalkade som dette uten å nevne en annen person som også kom til å sette et ganske stort preg på korpset.
Kjell Skjøld som var nestformann på den tiden, ble konstituert som formann i slutten av Marit Bjellands periode. Uten tvil må Kjell være den person som har rekord i å bringe inntekter i form av annonser og basarpremier til korpset. Hans utstrakte bekjentskapskrets omfattet en rekke forretningsdrivende over hele byen, og det er ikke få ganger disse ble avlagt en visitt.
I 1986 overtok Carsten J. Amundsen formannsvervet for et år. Han la ned et meget godt arbeid i denne perioden og la ikke minst ned et særdeles godt grunnlag for de som overtok etter ham. Samtidig skiftet korpset dirigent i det Geir Olav Hinderaker overtok taktstokken, og førte korpset frem til seier i NM i 1987. Ved valget høsten 1987 ble Tor E. Magnusen valgt til formann, og samme høst fikk korpset nok en ny dirigent, nemlig Morten Øvrebekk. Samme år sa også juniorkorpsets dirigent gjennom 10 år takk for seg, og han ble etterfulgt av Per Jakobsen.
Begge disse dirigenter har gjort et glimrende arbeid med å opprettholde det gode nivå, og begge korps kan vise til meget gode plasseringer.
I løpet av korpsets 40-årige historie har Tasta Skolekorps gjennomgått en nesten utrolig utvikling. Grunnmuren som ble støpt i 1950, ser vi kanskje ikke så mye av i dag, men den er absolutt til stede, og det gledelige er ikke minst at korpsets tradisjoner er blitt godt ivaretatt. Dagens høye standard ville ikke ha vært mulig uten den historie og tradisjon som er blitt overlevert fra starten og nedfelt gjennom generasjonene,og vi står i stor takknemlighet til de personer som gjennom årene har stått på for å drive korpset stadig videre.