Siste episode ble den første for Marit Aartun. For førsteinntrykket av korpset ble verken vannkjemmet sveis eller rørende, men falskt spill fra blankpussede horn:
Marit Aartun forteller at mannen, Sigurd, ble ansatt som lærer ved Tasta skole i januar 1956, og i samme år flyttet de to til Tasta.
Vårt første møte med Tasta skolekorps var også i februar 1956. Korpset skulle feire femårs-jubileum, og som lærer ved skolen ble Sigurd og jeg invitert med på festen, forteller hun.
Festen ble, som det meste annet på Tasta i denne tiden, holdt på Tasta bedehus. Det var musikk ved korpset, taler og servering. Etter maten var det pause da bordene skulle ryddes. De som kjente trang til en røyk, kunne gå ut og ta seg en blås.
Alle musikantene forsvant, og de hadde nok ikke gått ut for å røyke. Men hvor var de?
Sigurd gikk ned i kjelleren for å se, og der var det folksomt. I den lille salen stod og lå «hele korpset» rundt en reiseradio og hørte på kriminalserien fra rikskringkastingen.
Spenningen var til å ta og føle på: Det var siste episode av «Paul Temple og Madision-mysteriet» – veldig spennende og et virkelig høydepunkt i korpsjubileet.
Slik ble siste episode Marit Aartuns første med korpset.