Av Tor E.Magnusen
Formann i Jubileumsåret

Det å fylle førti år er i og for seg ingen spesielt stor prestasjon, og mange med meg vil nok hevde at man ved denne milepæl befinner seg i sin beste alder. Sikkert er det imidlertid at den første ungdom er tilbakelagt, og at man med rette kan gjøre krav på å bli tatt på alvor og bli behandlet som voksen.
Det bør ikke herske noen som helst tvil om at tilstanden til Tasta Skolekorps ved førtiårs-jubileet så absolutt er bra. Korpset tilhører landets elite, og vi må vel kunne tillate oss å hevde at det over en årrekke er landets absolutt beste skolekorps. Med dette må en også kunne hevde at de voksnes rekker er nådd, og at korpset virkelig blir tatt på alvor.

Ved flere anledninger blir vi stilt spørsmål fra andre korps både lokalt og nasjonalt, hvordan Tasta Skolekorps i så mange år har vært i stand til å opprettholde nivået.
Svaret kan ikke gis med ett ord, for årsaken ligger på mange forskjellige plan, og er et resultat av en vellykket kombinasjon av forskjellige faktorer. Selv om vi ved denne korsvei ser tilbake til starten av korpset i 1950, må det nok sies at det først er i årene etter 1977/78 Tasta Skolekorps har markert seg som et virkelig elitekorps. En av de viktigste årsakene til dette ligger utvilsomt i at man i 1977 valgte å dele korpset inn i et juniorkorps og et seniorkorps. Med juniorkorpset som rekrutterings- og opplæringdkorps, er det skapt en god basis i den generelle korpsutvikling. Med seniorkorpset oppnås en optimal situasjon med hensyn til aldersmessig jevnhet, og derved oppnås jevnere spillemessige prestasjoner.
Her er vi også ved et meget sentralt punkt i vurderingen av korpset i dag. Selv om Tasta Skolekorps kan vise tilbake til meget gode resultater, faktisk noen gang i form av rene utklassinger, så består ikke korpset av en gjeng med musikalske broilere. Våre musikanter er helt vanlige barn som fatter interesse for musikken, og vi har egentlig svært få musikalske talenter. Ved grundig og systematisk opplæring opplever man år etter år at det er fullt mulig å utvikle meget habile musikanter, som både viser evner til samspill og soloprestasjoner. Våre dyktige dirigenter og hjelpeinstruktører er svært viktige brikker i det opplæringsprogram korpset tilbyr sine musikanter. Dette er et undervisnings-tilbud som burde være fullt på høyde med, eller endog kanskje over det som tilbys fra de kommunale musikkskoler. Ved å rekruttere en del av instruktørene fra egne rekker, oppnår man også en meget god kontakt mellom musikanter og instruktører.

Det er viktig å ha en god organisasjon å støtte seg til når korpsets planer skal realiseres. Korpset må til enhver tid ha et styre som samarbeider godt og har foreldrenes tillit. Etter det som kan bedømmes fra tidligere års resultater, har korpset gjennom mange år vært meget godt ledet. Fra min egen erfaring tillater jeg meg å hevde at også dagens styre gjør sitt ytterste for å føre dette arbeid og denne tradisjon videre.
I en vurdering som denne kommer man heller ikke utenom korpsets særdels aktive og kreative Mødreklubb som gjør en utrolig innsats for å skaffe midler til korpsdriften. Alene klarer Mødreklubben å skaffe inntekter som mange skolekorps bare kan drømme om, og det står virkelig respekt av det arbeid som blir utført.

Så må man heller ikke glemme å nevne den formidable innsatsen som til enhver tid gjøres av foreldrene, enten det gjelder kakebaking, katalogutstansing, vasking
frimerkeklistring, tivoliarbeid, butikkvakt eller annet dugnadsarbeid.
Dugnadsånden hos foreldrene i Tasta er utrolig god, og dette er veldig inspirerende for de ansvarlige, spesielt når man hører hvordan andre korps må slite for å mobilisere foreldrene til innsats.
Det hevdes at det er dyrt å drive korps i dag, og uten tvil er det store pengebeløp som år om annet er i sirkulasjon. Dersom man legger sammen det store antall timer som i løpet av et år går med til øvelser, seminarer, konserter og annet, finner man imidlertid at det koster omtrent kr 7,50 pr time å holde en musikant i korpset. Sett i forhold til resultatene er dette et relativt beskjedent beløp.

Alt det forannevnte er med på å danne grunnmuren i korpset, men det er kun ved kontinuerlig og utrettelig innsats fra alle hold at vi kan makte oppgavene dersom vi ønsker å opprettholde nivået i korpset.
Det er en inspirerende og interessant oppgave å få lov til å være med på å drive Tasta Skolekorps. Det er samtidig en oppgave som fyller en med ærefrykt og stor respekt for det arbeid som gjennom førti år har vært med på å bringe korpset frem til dagens posisjon. Uten tvil er korpset vårt fundamentert på sterke og gode tradisjoner som vil bli etterlevd i pakt med dagens krav til utvikling og nytenking.
La meg få benytte denne anledning til å rette en stor takk til alle de som har vært med på å føre korpset frem til en moden og livskraftig 40-åring. Stor takk til foreldre, dirigenter, æresmedlemmer, støttemedlemmer, og sist, men ikke minst, alle musikantene.
Tasta Skolekorps er en jubilant som med stor verdighet kan se frem mot nye mål og musikalske triumfer.