Etter krigen spredde den bymessige bebyggelsen seg fra Kampen og utover markene mot Tastaveden. Mens folketallet i bydelen bare økte med 100 personer i de ti årene fra 1920 til 1930, ble det atskillig sterkere vekst i årene som fulgte etter krigen:
Statistikken forteller at det i 1920 bodde 1200 mennesker tilsammen på indre og ytre Tasta. I 1950 var tallet steget til 2000.
1950-årene stod i gjenreisningens og oppbyggingens tegn – på Tasta steg folketallet med 1800 mennesker i dette tiåret; til 3800 innbyggere i 1960.
Byen breiet seg, nordsiden av Tastaveden ble bygd ut, og i 1970 bodde det hele 6400 mennesker i bydelen som er selve prototypen av slagordet «By og land, hand i hand».
Innbyggertallet i Tasta bydel var i 1980 steget il 7900, og ved inngangen til 1990-årene forteller bystatistikken at det bor snaut 9500 mennesker på Tasta.
I dag utgjør Tasta en tiendedel av Stavanger kommune:
En tiendedel av byens innbyggere har Tasta som bydelsadresse, og bydelens areal er en tiendedel av de tilsammen 71,2 kvadratkilometrene som ligger innenfor bygrensen.
Tasta var inntil 1965 en del av Hetland kommune. Ved kommunesammenslåingen dette året, ble Stavanger, Hetland og Madla slått sammen til en kommune – Stavanger.
Stavanger bystyre vedtok i 1973 å dele byen inn i 20 bydeler, og Tasta ble delt i Indre Tasta og Ytre Tasta. 14 år senere, i 1987, vedtok bystyret å redusere antall bydeler til ni. Indre Tasta og Ytre Tasta ble fusjonert til Tasta bydel. Grensene for bydelene går ved Lille og Store Stokkavatn i sør, Byfjorden i nordøst og Randaberg kommune i vest.

Oljealder

Den rivende utviklingen på Tasta har skjedd samtidig med at Stavanger vokste inn i oljealderen, noe utbyggingen i Dusavik bærer synlig bud om, Stavanger befestet seg i 1970-årene som Norges olje- hovedstad, en posisjon byen fortsatt har med Statoil og Oljedirektoratet i spissen for en lang rekke virksomheter.

Skolene

I 1853, rundt hundre år før skolekorpset så dagens lys, ble Tastad skole bygget. Det skjedde med henvisning til «Forordning om skolerne på landet» som gjaldt den gang.
Tastad skole var den andre skolen som ble bygget i Hetland kommune, og elevene kom trolig fra hele Tasta samt fra Tjensvoll og Stokka.
Det opprinnelige skolehuset på Tasta ble senere utvidet to ganger. Skolen ble så revet, og erstattet med et nytt bygg i 1917. Nybygget den hvite skolen i svingen har vært et markert landemerke i bydelen. Heller ikke denne skolen var stor nok i sin opprinnelige form, og derfor måtte man til med tilbygg både i 1956 og i 1978. Alle de tre skolebygningene brukes i dag.
I kjølvannet av nybyggingen på Tasta kom det en skokk med unger som selvsagt skulle begynne på skole. Tasta skole ble rett og slett for liten. I 1962 kom Tastaveden skole som ble bydelens nye storstue. Her ble det arrangert sammenkomster av ymse slag. Gymnastikksalen ble blant annet i flere år brukt som kirkerom.
Det ble nødvendig med enda mer plass. I 1966 stod Byfjord skole ferdig, og i 1975 ble Vardeneset skole åpnet.

Tastad skole var den andre skolen som ble bygget i Hetland kommune,og elevene kom trolig fra hele Tasta samt fra Tjensvoll og Stokka.